Hadde planer om å sykle opp til tunnelen oppe i fjellet her, en tur jeg har tatt mange ganger før, det er 9 km. i jevn stigning uten flater og mellom 8 og 10% stigning hele veien.
Men allerede etter 2 km. skjønte jeg at det ikke kom til å gå, jeg satte sikkert verdensrekord i dårlig form.
Og med en gammel utleiesykkel på 15 kg. og lite luft i bakdekket gikk det tregt. Steikende sol og nærmere 40 grader gjorde ikke saken noe bedre, ble 2 pauser i skyggen før 4 km var passert.
Bestemte meg for å avbryte et stykke oppi åsen her hvor det går en vei ned til Makarska.
Siste pause hadde jeg ved "Arnetreet", før jeg karret meg videre oppover, gikk vel ikke fortere enn en skadet maur.
Like etterpå møtte jeg en polsk syklist, han hadde pumpe og da fikk bakdekket mitt den lenge etterlengtede luften sin. Etter en hyggelig samtale om litt av hvert, bl.a. BMC laget og Thor Hushovd, fortsatte vi hver vår vei, han nedover den heldiggrisen.
Men etter noen hundre meter var jeg også oppe, da viste GPS'en 6 km. og 314 høydemeter, og jeg kunne rulle ned 5,5 km til hovedveien utenfor Makarska.
Stoppet en gang for å finne en geocache, men den fant jeg ikke, ble svimmel i varmen bare jeg bøyde meg for å lete, hodet snurret som en karusell, fant ut at det var best å hive seg på sykkelen igjen.
På vei mot Podgora passerte jeg stedet der søstrene sisters med følge befant seg, Mette hadde tatt med seg badebuksa mi, så da ble det verdensrekord i skifting!
Etter noen svømmetak og vaking i vannet var det tilbake til hotellet, men først en kald Karlovacko på Split. Da ble det karusell i hodet igjen og etter en lunsj med omelett og Cola Zero!!! var jeg helt slått ut. (måtte ha litt sukkerfritt drikke da blodsukkeret mitt ikke var helt fornøyd med gårsdagen.)
Det ble avslapping og litt søvn på hotellrommet, måtte en tur ut i havet etterpå for å våkne igjen.
Søstrene hadde avtalt å møtes til middag på en lokal fiskerestaurant, det ble makrell på Mette og laks på meg, sto ikke helt til forventningene desverre. De andre spiste kjøtt......
Etterpå gikk vi på Banana bar for å høre på Luka, like bra som alltid, han ble overrasket og glad da vi i en av pausene hans lot ham få høre ringetonen på Mette's mobil og han fant ut at det var en av sangene hans. Men " The Last Resort" som jeg ba ham ifjor om lære seg, den hadde han ikke lært seg. Det ble et par GT der og så var det tid for å si takk for seg, Mette hadde en avtale med Harry Hole på hotellrommet......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar