Dag 8

I dag var jeg trøtt og sov helt til klokka ni, så Mette gikk for å legge ut hånklær og gjøre innkjøp til frokosten.

Det var lett å se at mange hadde reist herfra nå, for det var god plass på stranden.

Pleier å være fullt her før klokka ni, men ila dagen kommer ny forsyning med turister så da fylles det opp igjen fra i morgen av.

Litt "kjøligere" luft i skyggen på balkongen på morgenen idag, nesten så man kunne orket å ha på seg T-skjorte. Hadde ikke termometer, men det må ha sneket seg under 30 grader....

Etter litt "slækking" på rommet dro vi for å leie scooter. Vi hadde nemlig funnet ut hvor Podgora-cachen var hen. Det var et stykke oppover i åssiden her og den skulle vi dra for å finne.
Desverre så hadde de bare scooter som var egnet for en person, så da ble Mette hjemme. Og det var lett å se at hun ikke var lei seg for det!

Etter en stund og med litt assistanse fra de innfødte oppi i åsen her fant jeg fram til riktid sted.

Men der satt det et møglerpar og spiste lunch, så jeg fant det best å dra videre for så å komme tilbake senere. Hadde nemlig et par andre cacher i nærheten som jeg hadde planer om å hente fram. Men jeg rakk bare å lete etter den ene, uten hell, før jeg måtte tilbake til der møglerne hadde vært. Måtte nemlig være tilbake i Podgora før Liverpool-Stoke 13.45.

Møglerne hadde heldigvis forduftet og jeg kunne plukke fram cachen i fred og ro.

Da var det bare å signere loggboka og komme seg ned til byen så fort som bare det.

Måtte bare ta et oversiktsbilde derfra først, Podgora helt der nede med øya Hvar i bakgrunnen.

Så var det bare å fylle tanken med bensin, levere scooteren, få på seg Liverpooldrakta og haste til Split  (restauranten altså, 20 meter fra hotellet) for å se Liverpool leke seg til en 1-0 seier over Stoke.

Det ble gledesrop og jubel, før vi hoppet i sjøen og tok vår faste svømmetur ut til bøyene og tilbake.

En svømmetur som jeg tidligere har anslått til 400 meter tur-retur, men så viser det seg altså at det bare er 100 meter ut til bøyene, så da er svømmeturene herved rettet til 200 meter tur-retur!

Litt avslapping på madrassen ute i bølgene ble det også.

Fikk også med meg slutten på Aston Villa's klare seier over Arsenal, mens Mette nok en gang var hos Gloria for massasje. Drazen spanderte en øl på meg og det hele var i grunnen bare fryd og gammen!

Senere på kvelden kom Silje ramlende ut av en Apollobuss.

Hun skal være her den siste uka sammen med oss.

Da ble det tur rett til Split for middag for oss tre, de andre hadde spist på More tidligere på kvelden.

Det ble samling på balkongen med hele slekta etterpå, og så var det kvelden for denne gang.

Dag 7

Etter den tradisjonelle svømmeturen og frokosten dro vi på apoteket for å kjøpe c-vitaminer og Strepsils, Mette begynner å få vondt i halsen. (Må du ikke bli syk da, jenta mi!) En mulighet til å bli kvitt halsondet er å ta en skikkelig støit med Slivovic, men da forsvinner vel sikkert hele halsen også! En tur innom postkontoret for å sende kort hjem ble det også.
Mette gikk så tilbake til hotellet for å roe kroppen på balkongen.

Jeg tok en formiddagstur, nok en gang opp til måkevingen.

Tilbake gikk jeg hovedveien forbi Podgora, ned til strandpromenaden og tilbake til hotellet.
En pen liten tur på 5 km.
Skummelt å gå hovedveien med all den trafikken, spesielt siden jeg måtte over to bruer hvor det bare var en smal betongkant der rekkverket var.
Men dersom dere leser dette så skjønner dere jo at jeg kom helberget fram!

Etter endel svømmeturer og avslapping på bademadrass ute på havet var det på tide med dagens lunsj på Split. Lunsjen idag ble servert av en annen av våre gode venner der, Drazen.

Mens vi satt der og spiste kom Grete og hennes eldste datter Therese, og da fikk vi hyggelig selskap.

De skal hjem i morgen, har vært her i 14 dager.

Det ble nok en tur på havet etter lunsjen, men etter en stund takket jeg for meg og gikk i dusjen.

Mette ble igjen på stranden og tok nok en dukkert.

Hun lekte seg litt i de høye bølgene som kom etterhvert! 

Men etter å ha hostet og spyttet ut noen liter saltvann fant også hun ut at nok fikk være nok.

Middagsplanleggingen ble foretatt via meldingstjenesten på Facebook, det endte med den mellomste av søtrene sisters bestilte bord på Roko. Hun og den resterende delen av reisefølge befant seg nemlig der, hvor de gasset seg med kaker og krem!

På vei til Roko må vi passere forbi søstrene gullsmed, og da skal det stoppes og hilses og prates over en lav sko! Samme leksa på vei tilbake igjen.

Men middagen var det klasse over, kylling i carrysaus med ris. Mette bestilte sin lenge etterlengtede Carbonara, men den sto visst ikke helt til forventningene.

Etter middagen gikk Mette og jeg tilbake for å si farvel til Grete, Therese, Ida og René.

De skal jo hjem i morgen.

Deretter skulle vi tilbake til Nena for en drink, men underveis lot vi oss underholde av noen kroatiske folkedansere fra Makarska.

Forsto ikke helt hva dansen gikk ut på, var vist viktigst og gå rundt hverandre og smile og nikke.

Så på tre danser, så gikk vi til Nena. Men underveis var det den sedvanlige hilsinga på søstrene gullsmed igjen! Lurte på om vi rakk fram til Nena før de stengte!

Tok en drink der og så skulle jo selvfølgelig Nena spandere ei runde på oss, men heldigvis så var det ikke Slivovic denne gangen, men den noe bedre Julovic'en.

På vei hjem til hotellet var det nok en runde med hilsing og prating hos søstrene gullsmed, jeg bare gikk....

Dag 6

Etter frokosten, som kom etter mitt morgenbad, som kom etter at jeg hadde kjøpt ferske rundstykker, etter at jeg hadde plassert håndklærne på stranden, gikk vi en formiddagstur (var litt sent oppe i dag, sto ikke opp før nærmere ni!) for å finne en cache på utsiden av byen her, ca. 2 km. unna.

Cachen fant vi, vår første utenlands cache, men vi hadde glemt vår norske kjøleskapmagnet som vi skulle legge der, så jeg måtte ta turen senere for å gjøre byttehandelen. La inn kjøleskapmagneten og tok ut en SWG (Slovak Wood Geocoin). Er du en møgler så forstår du sannsynligvis ikke noen ting nå.

Det mest morsomme med hele cachen var at etter at jeg hadde logget at jeg hadde funnet den så fikk jeg hilsen på mailen min fra eierne av denne cachen, de var fra Sørlandet! Hadde vært på ferie her i mai i år og lagt ut denne cachen.

Etter å ha trasket og gått i 4 km. i steikene sol og nærmere 40 grader var det på tide med Nivea faktor 20 og ut på havet for avkjøling og soltilbeding. Selv med ca. 30 grader i vannet føles det faktisk avkjølende i denne varmen som er her.

Lunsjen ble som vanlig inntatt på Split, idag ble vi servert av Franco.

Pizza til Mette, prøvde en ny en idag, mens jeg hadde omelett og pommes frites. Og kalde Karlovacko selvfølgelig....vanlig Split standar på det hele, dvs. meget bra.

Men så bar det til sjøs igjen, etter en liten dukkert dro Mette opp på stranden, hun hadde en avtale med Harry Hole, mens jeg mønstret på madrassen og seilte min egen sjø.

Etter en stund kom også fruen seilende ut på det blå hav, (det blå hav er faktisk en platetittel med Bjørg og Mikkel fra 50-tallet, tror jeg har den plata), og det ble møte i rom sjø.

Så lå vi der sammen og duvet opp og ned, (i bølgene på hver vår madrass selvfølgelig), lyden av latter og frydefulle skrik fra stranden langt der inne, over oss i luften høyt oppe hang det mennesker i fallskjerm trukket av en båt, parasailing.

Mette dro på landsbytur sammen med søstrene og deres respektive, mens jeg ble igjen i Podgora. Følte jeg hadde sett nok av de nærliggende landsbyene på mine mange sykkelturer i området.

Så jeg tok turen til den tidligere omtalte cachen og gjorde byttehandelen. Så nå har jeg fått nok trim for idag. Mette og jeg har nemlig også tatt den tradisjonelle svømmeturen ut til bøyene og tilbake, en svømmetur på ca. 400 mtr. Det blir nok av svømming og spankulering i promedadegata ellers også.

Ble litt relaxing time på hotellrommet før jeg tok en Gin bitter på balkongen mens solen hang lav og gul over Brac.

Og så gikk jeg gikk på Split for å spise middag. Tok bare en enkel rett idag, siden jeg var aleine.

Hamburger og pommes frites.

Og i kveld var det vår gode venn og faste servitør Jure som serverte.

Da Mette og de andre kom tilbake fra turen over fjellet var de kaffitørste og sugne på kaker, så da ble det besøk på den lokale kaffebaren. Da kaffen var drukket og kakene spist var Mette sliten og ville hjem til Harry Hole, mens vi andre gikk til Nena for en siste drink.

Dag 5

Dagen i dag startet også med et morgenbad. Sørget først for å legg ut håndklærne på stranda så vi fikk sikret oss en plass, så til baker'n for ferske rundstykker og på vei tilbake var det ut i havet.

En rask dusj, koke kaffe og vekke Mette. Vi snakker tidlig morgenbad!

Ble litt slækking på rommet før solkremen ble påført og vi tok med oss våre madrasser og la oss til ute på havet. En liten pause med kaffe, is og kake før det var utpå igjen.

Hadde planer om sykkeltur til Makarska i dag, men det ble havet og stranden isteden.

Vi er skikkelig på latsi'a i Kroatia!

Når vi begynte å få svømmehud mellom tærne og solkremen var svidd vekk, følte vi at vi hadde fått nok av bading og soling for i dag. Mette dro til Gloria for å få massasje, open air massage, ikke noe tull.

Hele kroppen for 200 kroner. 

Mens jeg bestilte bord til 6 på Borak, middag halv åtte som vanlig. Passer akkurat så vi får med oss at solen forsvinner bak Brac.

Maten var som alltid meget god, men så viste det seg at innehaveren kjente Gitte og Frank fra i fjor og da kom jo selvfølgelig han med den j.... Slivovic flaska og skulle spandere!

Mette sa at hun ikke ville ha så mye så jeg måtte ta dobbel dose!

I tillegg heiv Mette sin del under bordet, traff føttene til Lise så hun mistet alle neglene på tærne.

Skikkelig sterke saker! Hjembrenten fra ungdomstida i Kodal var brus i forhold til dette!

Ingen torde å tenne røyk på timesvis etterpå.

Men vi kom til oss selv etter en stund, tok en rusletur fram og tilbake på promenaden før vi satte oss ned for å avslutte kvelden med kaffe og is. Og ikke hvilken som helst is heller.

En ekte kroatisk Vocna Salata!

Det ble varm avskjed, god kveld, klemmer og hele pakka, ønske om god natt og sees i morra.

Så gikk vi hver til oss.

Det var fiskefestival på brygga et stykke unna med trekkspill og gauling om yippeee yay yay og det som værre var, så det hørtes sikkert helt til Bosnia! Ikke fred å få på rommet så det var bare å sette seg på balkongen med en gin og bitter lemon og håpe ADHD-sangeren snart var utslitt.

Dag 4

Denne dagen startet med et forfriskende morgenbad i det klare blå Adriaterhavet for min del.

Mette ble på rommet for å koke egg til frokost.

Etter frokosten tok vi en rusletur opp til monumentet" The Seagull's Wing"

for å løse oppgaven til en lokal geocache.

I teksten til monumentet står det:
"Monumentet MÅKEN'S VINGER.
Måken er et symbol på frihet.
Den brukne måkevingen representerer kroatiske

sjømenn som falt for friheten til sitt hjemland."











På vei tilbake gikk vi innom en lokal fortausbutikk
og Mette fikk seg en ny, kledelig solhatt.

Deretter var det bare å smøre seg inn med solkrem, Nivea faktor 20 for medium norsk hud, og så var det rett til sjøs på våre flytemadrasser.
Grunnet endel strøm i vannet drev vi ganske langt sørover, Mette var inne i en lengre konversasjon med en bekjent, tror de diskuterte alt bortsett fra oljeprisene i Midt-Østen. Ingen av dem la merke til hvor de drev, mens jeg fant det best å manøvrere meg tilbake.
Ble både padling på madrass og svømming. Mest det siste, da det viste seg å være mest effektivt motstrøms. Svømmeknappen deluxe, med eikekrans.
Måtte opp på terassen og premiere meg selv med ei lefse, et halvt rundstykke og en kald Karlovacko!

Deretter var det en tur på Split, som dere nå sikkert skjønner er vårt faste vannhull, for en lunsj.

Mette følte også for en belønning etter å ha kommet seg til land etter den lange ferden ute på havet. Hun mente at hun hadde vært nesten i Italia!

Det ble kaffe og kaker og is, reine 17. Mai stemning var det!

Men vi hadde ikke fått nok av vannet ennå, så det ble en liten time til ute på havet før vi gikk opp for å dusje og gjøre oss klare for kveldens sammenkomst på restaurant More. Det var hele Hodnekvam trioen med oss respektive, i tillegg til bekjente fra Sandefjord, Grete, som hadde drevet til havs sammen med Mette tidligere på dagen, og Gretes døtre, Therese og Ida, og sønnen René.

Asle og jeg har sett frem til dette måltidet på More, hadde drømt om Californija steak siden vi dro herfra i fjor. Og det var like fantastisk godt i år også. Hadde planer om Banana Split til dessert, men det var det ingen som orket, stappmette som vi var.

Etterpå var det en liten tur for å se på kunstutstilling, det holdt med å se.

Jeg måtte traske gatelangs på promenaden, da jeg oppdaget at jeg hadde mistet min dyrebare, uerstattelige, genuine Liverpool pin som jeg hadde i capsen. Fant den ikke, så sorgen er stor på Hotell Borak, rom 113.

Det hadde vært en slitsom dag for mange av oss, så noen takket for seg mens andre gikk til Nena Bar for å avslutte kvelden der. Jeg avsluttet med en gin og bitter lemon på balkongen.

Dag 3

Etter frokosten på balkongen dro Mette for å møte søstrene sine og de respektive herremenn, de skulle bade på en strand i andre enden av landsbyen, mens jeg dro til min faste sykkelutleiebutikk.

Hadde planer om å sykle opp til tunnelen oppe i fjellet her, en tur jeg har tatt mange ganger før, det er 9 km. i jevn stigning uten flater og mellom 8 og 10% stigning hele veien.

Men allerede etter 2 km. skjønte jeg at det ikke kom til å gå, jeg satte sikkert verdensrekord i dårlig form.

Og med en gammel utleiesykkel på 15 kg. og lite luft i bakdekket gikk det tregt. Steikende sol og nærmere 40 grader gjorde ikke saken noe bedre, ble 2 pauser i skyggen før 4 km var passert.

Bestemte meg for å avbryte et stykke oppi åsen her hvor det går en vei ned til Makarska.

Siste pause hadde jeg ved "Arnetreet", før jeg karret meg videre oppover, gikk vel ikke fortere enn en skadet maur.

Like etterpå møtte jeg en polsk syklist, han hadde pumpe og da fikk bakdekket mitt den lenge etterlengtede luften sin. Etter en hyggelig samtale om litt av hvert, bl.a. BMC laget og Thor Hushovd, fortsatte vi hver vår vei, han nedover den heldiggrisen.

Men etter noen hundre meter var jeg også oppe, da viste GPS'en 6 km. og 314 høydemeter, og jeg kunne rulle ned 5,5 km til hovedveien utenfor Makarska.

Stoppet en gang for å finne en geocache, men den fant jeg ikke, ble svimmel i varmen bare jeg bøyde meg for å lete, hodet snurret som en karusell, fant ut at det var best å hive seg på sykkelen igjen.

På vei mot Podgora passerte jeg stedet der søstrene sisters med følge befant seg, Mette hadde tatt med seg badebuksa mi, så da ble det verdensrekord i skifting!

Etter noen svømmetak og vaking i vannet var det tilbake til hotellet, men først en kald Karlovacko på Split. Da ble det karusell i hodet igjen og etter en lunsj med omelett og Cola Zero!!! var jeg helt slått ut. (måtte ha litt sukkerfritt drikke da blodsukkeret mitt ikke var helt fornøyd med gårsdagen.)

Det ble avslapping og litt søvn på hotellrommet, måtte en tur ut i havet etterpå for å våkne igjen.

Søstrene hadde avtalt å møtes til middag på en lokal fiskerestaurant, det ble makrell på Mette og laks på meg, sto ikke helt til forventningene desverre. De andre spiste kjøtt......

Etterpå gikk vi på Banana bar for å høre på Luka, like bra som alltid, han ble overrasket og glad da vi i en av pausene hans lot ham få høre ringetonen på Mette's mobil og han fant ut at det var en av sangene hans. Men " The Last Resort" som jeg ba ham ifjor om lære seg, den hadde han ikke lært seg. Det ble et par GT der og så var det tid for å si takk for seg, Mette hadde en avtale med Harry Hole på hotellrommet......

Dag 2

Dagen startet med besøk på den lokale nærbutikken hvor det mest nødvendig til frokosten ble kjøpt inn. Etter en bedre frokost på terassen ble det handling av badesko og flytemadrasser, og så var det å padle seg ut og velte seg ut i det klare, rene Adriaterhavet. Etter diverse uspesifiserte svømmeturer dro vi iland og inntok en lunsj på Split, verdens beste Margeritha pizza og et glass forfriskende Karlovacko.

Det ble flere turer til sjøs med luftmadrassen, bølgene vokste i omfang etterhvert, og Gitte hadde store problemer med å komme seg ut. Idet hun la seg på madrassen og skulle padle ut så kom en kjempebølge og skylte henne på land. Hun landet oppå ei fremmed dame som lå helt nede i strandkanten. Gitte ble litt fortumlet der hun lå med hode mellom låra på dama, men dama så faktisk fornøyd ut....

Og ut av bølgene kom det en mann med bare ett bein! Om han hadde to da han gikk uti vet jeg ikke, men jeg tror kanskje det! Hvis ikke så var det kraftige bølger!

Deretter var det dusjing og stasjing og på med pene klær før turen gikk til Roko hvor vi inntok en utsøkt middag, supplert med en like utsøkt Karlovacko.

Alt var bra helt til den j.... Slivovic'en kom på bordet! Men vi fikk da truet den ned. Og som om ikke det var nok så klarte Gitte det utrolige å be om en runde til! Så var det på igjen med å true ned og skjære grimaser og hoste og bære oss!

Kvelden ble avsluttet på den lokale isbaren med den tradisjonelle Banana Split'en.