Dag 15, hjemreise

I dag var det tidlig farvel til Podgora, stranden, det krystallklare Adriaterhavet og de mektige fjellene.

Bussen hentet oss kl. 05.00, og så var det full fart de 86 kilometerene til flyplassen i Split.

Det ble forresten et par stopp underveis, først i Omis, da var Silje blitt syk og måtte kaste opp, det ble en pause noen minuttter på en bensinstasjon. Det ble toalettbesøk og de mest røykesugne benyttet muligheten. Tror de takket Silje i sitt stille sinn!

Neste stopp kom i det vi ankom Split, da var det ei svensk jente som ikke klarte å holde seg lenger og bare måtte på toalett, ny stopp på bensinstasjon.

Men vi ankom flyplassen (som ligger nærmere Trogir, et stykke utenfor Split) kl. 06.50

Da var det bare å stille seg i innskjekkingskø som strakte seg langt på utsiden.

Da vi endelig kom på innsiden var det nok folk der også.

  

Vi tok en liten frokost i restauranten, kafeteriaen, eller hva det kan kalles.

Endelig gjennom sikkerhetskontrollen etter nok en endeløs lang kø, Mette ble ropt tilbake i passkontrollen da en kontrollør trodde hun hadde passert uten å vise passet. Men det hadde hun gjort i luka ved siden av. Så vi kom oss opp i tax-free avdelingen alle sammen, også Asle som sto ute og røykte og trodde ikke det var så mye kø....

Jeg benyttet anledningen til å kjøpe noe som er ekte kroatisk, nemlig et slips. Slipset stammer nemlig fra Kroatia.

En halv time forsinket, kl. 10.15, tok flyet av fra flyplassen i Split og vi var på vei hjemover.

På flyet fikk jeg vindusplass og Mette midten, med en ukjent fyr ytterst. Mette kapret selvfølgelig vindusplassen, skulle vel drive med den navigeringa si igjen. Jeg ble da sittende i midten. Silje satt 2 rader lengre bak, alene i en 2- seter og veldig god plass til bena. Hun byttet da plass med meg siden jeg trengte bedre plass til bena. Var egentlig god plass der jeg satt også.

Men så viste det seg at de to setene jeg da hadde var setene som flyvertinnene måtte sitte på når de skulle spise så da måtte jeg flytte midlertidig over til et ledig sete hos Gitte og Frank.

Til gjengjeld fikk jeg gratis servering, en flaske vann, sandwich og en øl. Når de sa at det var på huset så sa jeg at da kunne jeg jo bedt om både whiskey og konjakk, og da sa de at jeg kunne få det også hvis jeg ville. Men jeg nøyde meg med en øl, beskjeden som jeg er.....

Mette var ikke helt fornøyd med at jeg flyttet, for da kunne vi ikke spille yatzy på mobilen min.

Turen gikk fint, romslig og flott fly, Malmø Aviation, og med de hyggelige flyvertinnene!

Flyvertinnene rakk aldri å spise, hadde mer enn nok å gjøre, så jeg fikk beholde seteplassen hele veien.

Behøvde ikke betale for serveringa for det.

Og kl. 14.00 foretok kapteinen en kattemyk landing på Torp, etter å ha kjørt inn hele forsinkelsen.

Da kom Anette Trollsås, Siljes gode venninne, og hentet oss og brakte oss trygt hjem til Sprintveien.

Da ble det utpakking av kofferten og bag'er, og så kom Sunniva og med Rocky og det ble hjertelig gjensyn.

Og dermed var denne turen over.

Takk for følge!

Dag 14, Siste dag

Da er den siste dagen over, startet med det siste morgenbad kl. 08.00 og påfølgende siste frokost på balkongen.

Mette og jeg tok en rusletur langs strandpromenaden og besøkte Gitte og Frank, Lise og Asle.

De bor nemlig i andre enden av byen. Passerte forbi søstrene silver igjen, men de var heldigvis opptatt med noe annet så vi fikk passere uten forstyrrelser denne gang.

Fremdeles varmt og godt her nede, ser på Yr.no at de sier 26 grader, termometerene her nede viser ihvertfall 10 grader mer. Men det er meldt bra vær hjemme også neste uke ser jeg, bra det så ikke overgangen blir så stor.

Mette og Silje tynet det det meste ut av solen i dag, mens jeg hadde en fantastisk liten time hos Gloria.

Den massasjen var helt himmelsk.

Verdt mye mer enn de 200 kronene hun skulle ha, så hun fikk litt ekstra. Det var legger og lår, føtter og tær, rygg, skuldre, nakke, armer og hender og fingre. Hun var omtrent overalt på meg... Følte at jeg gikk på en sky etterpå.

Har også blitt en dukkert og liten svømmetur idag, mens jentene fremdeles benytter solens egenskaper. Flytemadrassen har jeg ikke fått benyttet i dag, den er havarert og gått til opphugging...

Og siste lunsj på Split, Risotto til Silje, pizza Margeritha til Mette og omelett med skinke til meg.

Og kald Karlovacko selvfølgelig, ja utenom Silje da, hun drakk Cola og iste.

Ellers har dagen vært preget av pakking, jentene glemte at kofferten var full når de dro ned hit, så de lurer litt på hvordan de skal pakke nå...

Må vel bistå med litt plass jeg tenker jeg, jeg har jo som regel litt ekstra plass både bortover og hjemover.

Etter endel prøvepakking dro Mette til Gloria, dere aner vel nå hva hun skulle dit for, mens Silje lå på senga med mobiltefonen og ventet på neste time hos Gloria, og jeg satt på balkongen og slappet av med en kald.... Ja, nettopp! Den dere vet.

Det har vært så mye snakk om Gloria her at det er vel på tide å presentere dama.

Ikke bare er hun en god massør, kjekk og pen er jenta også.

Mette og jeg tok en øl hver på Split, behøvde ikke å betale, Drazen spanderte.

Vi hadde med en flaske akevitt til Drazen i år, Jure fikk av oss ifjor og Gitte hadde gitt ham en i år.

Og så ga vi to plater melkesjokolade og to plater firekløver sjokolade til delings på betjeningen.

Middagen tok vi på More, hele slekta samlet.

Det ble bestillt og fortært både det ene og det andre...

...mens Asle og jeg kjørte på med den tradisjonelle Kalifornija Steak

Dragan, en servitør vi kjenner godt på More, spanderte en flaske vin som avskjedsgave når vi betalte for maten.

Så var det runden til allle våre venner for å ta farvel, Mette stoppet opp hos søstrene gull og sølv,

Nå er de jammen blitt venner på Facebook også!

Jeg tok farvel med Luka, det ble klemmer og kyss!? på begge kinn!

Med håp om at vi møttes igjen til neste år.

Kvelden avsluttet på Split med en Gin tonic til meg og iste til Silje, Mette var forsynt og takket nei. Ingen regning nå heller, avskjedsgave fra Split. Deretter ble det en meget varm og vemodig avskjed med alle våre venner der, Jure, Drazen, Franco, Julia, Gloria, og kjøkkenpersonalet. Anthony var oppe i leiligheten sin, men vi ba dem hilse så mye.

Mette fikk håndmalet flaske med likør av Julia, vi fikk to flasker hjemmelaget likør og en pose kroatisk konfekt av Jure.

Deretter var det avskjed og varme klemmer med de to damene som vi kjøper strandsko og madrasser av. De har bua si rett ved siden av hotellet.

Med antydning til tårer i øynene gikk vi til hotellrommet.

Der ble det ferdigpakking av koffertene før vi tok en tidlig kveld.

Dag 13

Nok en dag med sen frokost, begynner å bli late virker det som.

Ikke oppe før kl. 09.00 i dag. Jeg ble beordret ut med håndklær til stranden og til bakeren for å kjøpe rundstykker. Gikk i bare badebuksa, for jeg hadde planlagt morgenbadet samtidig. Var ikke helt våken.

Da jeg kom til bakeren var det lang kø, og flere kom bak meg, i tillegg sto det lapp på døra at man ikke skulle gå inn med bar overkropp. Ble veldig usikker, og da ei dame foran i køen mista pungen sin og mynter i alle størrelser og fasonger trilla rundt over hele gulvet og hun krabbet mellom oss og plukket så godt hun kunne, ble jeg så stressa at jeg måtte bare gå.

At jeg følte trang til å oppsøke nærmeste toalett gjorde ikke saken bedre.

Så det ble tur til bakeren for Silje, hun klarte å løsrive seg fra mobilen et øyeblikk, mens jeg fikk unna både toalettbesøk og morgenbad.

Da ble jeg såpass våken at det var greit med frokost, Mette hadde sørget for både kaffe og kokte egg.

Mette og Silje gikk til stranden, mens jeg leide sykkel og tråkket avsted mot Tucipi og Makarska.

Ble en liten strekning på hovedveien i dag også, før jeg kom ned til strandpromenaden i Tucipi og deretter grusveiene mot Makarska.

Følte meg litt sprek idag så jeg tok turen opp veien fra Makarsa og oppover i åsen over Tucipi.

Det var bratt og varmt og nødvendig med en pause ved Metteplassen (der hvor Mette fant cachen forleden dag), og her er det en fin utsikt, Tucipii nærmest og Podgora i bukta bortest.

Sjekket forøvrig cachen mens jeg var der, ingen hadde vært der etter oss så vår norske souvernir lå der fremdeles.

Lengre opp i åsen tok jeg igjen et annet sykkelpar, hun fra Irland og han fra Australia.

De hadde tenkt seg opp i nasjonalparken, Park Prirode, og lurte på veien opp.

Jeg fortalte om min sykkeltur til toppen ifjor og anbefalte de å ta turen helt opp.

Pekte opp i den bratte fjellsiden og fortalte at oppi skråningen der går veien oppover til den kommer fram på knausen helt til venstre, de ble litt skeptiske...

Etter 5 km. i motbakke kom vi fram til der veien går nedover gjennom Stara Podgora og ned til Podgora, og våre veier skiltes. De fortsatte oppover mens jeg kunne sette fart og nyte den lange, men dog så svingete, nedoverbakken helt ned til strandpromenaden. For en følelse!

Det ble lunsj på Split for Mette og meg, Margeritha pizza og kald Karlovacko, Jure, som så at jeg hadde syklet, spanderte som vanlig en ekstra runde med øl på oss begge. Han vet at jeg er tørst etter å ha syklet de bratte bakkene i denne varmen. Silje kom etterhvert også og da spanderte han en Cola på henne også. Greit å spise ute når servitøren tar mesteparten av regninga...

Mette og Silje la seg til på stranda og ute på havet igjen, mens jeg tok en liten svømmetur og gikk så opp på rommet for å hvile slitne legger og lår. Vurderer sterkt en tur til Gloria nå.

Klokka 17.00 entret vi bussen til Makarska, Mette, Silje og jeg. En liten rustletur I gamlebyen før det ble middag på Bistro Sunshine. Wienerschnitsel på meg, lasagne på Mette og Silje.

Den som Cato skulle ha smakt på.....

Etterpå ble det rusling i markedet med alle de hundrevis av bodene, og det ble handlet både det ene og det andre. Obligatorisk var jo selvfølgelig T-skjorte til Lars, men det ble også T-skjorter til meg (Doors og Anfield), T-skjorter til Silje, tunikaer til Mette, nye bager og vesker til begge jentene, i tillegg til masse annet ræl. Det ble pruting og krangling til den store gullmedalje, og jeg måtte love innehaveren av en veskebutikk å ta med meg jentene og ikke komme tilbake! Men billig ble det!

Så var det taxi tilbake, en øl på Split og så kom hele familien opp på terassen hvor Asle og jeg koste oss med en gin eller tre, mens de fleste andre var fornøyd med det de hadde fått i seg tidligere.

Dag 12

HVA????! Overskyet vær? Her i Podgora?

Værste jeg har opplevd, trodde ikke det var mulig!

Ble allikevel et morgenbad før frokost, slappet litt av på rommet før vi skulle ta en buss til Makarska, det var bare Mette, Silje og meg som skulle dra. De andre i familien hadde også planlagt å ta turen, men de ombestemte seg og ville dra bort på kvelden isteden. Silje hadde massasjetime hos Gloria (nå igjen!) kl. 18.00, så vi måtte være tilbake på ettermiddagen.

Er kanskje på sin plass å nevne at Gloria er datteren til vår gode venn Anthony som eier restauranten Split, så hun er jo et medlem av vår kroatiske familie!  I tillegg er det en god venn, kjekk jente, flink til å massere og tar nesten ikke betalt, så her er det bare å benytte muligheten.

Men før vi kom oss til bussen begynte solen atter å skinne, så det ble strandtur på Mette og Silje, 

mens jeg dro til sjøs på min flytemadrass.

Makarska turen ble utsatt til i morgen ettermiddag.

Tok en lunsj på balkongen idag, før det ble nok en tur til sjøs.

Men madrassen min holder ikke på lufta lenger, så jeg kom meg til land før det ble helt Titanic utpå der.

Måtte rett på Split og ta en kald Karlovacko etterpå. Var nær på å bli skipbrudden i Adriaterhavet.

Når vi kom tilbake fra Dubrovnik i går fortalte Jure (du husker vår gode venn og servitør på Split?) at han hadde servert en nordmann, og vedkommende hadde SF trøye og sa han kjente meg godt.

Så vi har brukt mye av formiddagen i dag på å fundere på hvem det kunne være.

Har ennå ikke sett noe til vedkommende.

Middagen ble inntatt på More, velsmakende som alltid, biff til Silje, Stuffed Chicken til Mette og California steak til meg. Nam, nam!

Mens vi satt der og spiste kom firerbanden tilbake fra Makarska, så vi var alle samlet etterhvert på Banana Bar, hvor det ble et uspesifisert antall drinker mens vi hørte på vår gode venn Luka spille og synge.

Det var tsjekkiske sanger og Johnny Cash og Capton og Bob Marley og who the fusk is Alice og stor stemning og tilløp til allsang. Riktig så trivelig var det.

Lise og Asle gikk først derfra, slitne etter at Lise hadde dratt med Asle på en lengre enn langt spasertur Podgora rundt, før de kom til Banana Bar.

Så var det å få oppgjøret til å stemme for oss andre, Mette og Frank kalkulerte og dividerte og sto i med kalkulatorer og fingre og haugevis med lapper med drinker og priser på.

Men de kom i mål etterhvert og både vi og servitørene var fornøyd med utfallet, kanskje mest servitørene!

Dag 11

I dag var det tidlig frokost, raske med seg noen brødskiver og så avgårde for å hente leiebil.

En koselig rød liten sak.

Etter først å ha plukket fram et par cacher, Mette fant forøvrig den jeg har lett etter et par ganger før, satte vi kursen mot Dubrovnik. Jeg bak rattet, Mette i forsetet og Silje i baksetet, og begge forklarte meg hvordan jeg skulle kjøre, når det kom biler i møte og når det var fotgjengere langs veien.

Så turen gikk uten uhell av noen slag, gudene vet hvordan det hadde gått hvis ikke de hadde passet på! "Har du satt på lyset?", "Har du ikke litt høyt turtall nå?", "Ser du den katta der, og ser du hun med barnevogna?"

Etter å ha passert grensen til Bosnia ble det en liten kaffepause i byen Neum, før vi fortsatte videre.

Fremdeles med mine to kvinnelige passasjerer som de egentlige sjåførene, selv om jeg fysisk holdt i rattet og trykket på pedalene, alt etter kyndig veiledning selvfølgelig....

Ut av Bosnia igjen etter noen km. og så var vi inne i Kroatia igjen og kom etterhvert fram til Dubrovnik.

Vi parkerte inne i et parkeringshus hvor bilen, med oss i, ble kjørt i heis ned i underetasjen!

Så kjørte vi ut av heisen, fant en ledig plass og parkerte.

Da ble det vandring på muren, med god oversikt over gamlebyen

               

2 km. rundt hele og med en haugevis av trapper, de fleste oppover virket det som. Og i 40 varmegrader så var det nødvendig med en pustepause halveis og avkjøling med saftis.

Etter at runden var unnagjort og vi hadde fått i oss litt lunsj, så ble det litt vandring i gatene i gamlebyen innenfor murene.

Så bestemte vi oss for å dra opp til fortet på toppen av åsen.

Tok bilen opp, det var Flåklypa vei opp dit, men jeg hadde kyndig veiledning i svingteknikk og bremsing, så det gikk bra. Kunne tatt gondolbanen opp, men vi valgte bilen.

Bra utsikt var det der.

Men etterhvert hadde vi sett nok og det var bare å sette nesa hjemover igjen, gjennom Bosnia nok en gang, og så bestemte vi oss for å ta motorveien tilbake. Hadde nemlig kjørt kystveien nedover, en meget fin tur meg flott utsikt over hav og små kystlandsbyer. Selv om veien ikke er av ypperste merke hele tiden, og med mye 50 og 60 grenser.

Men det ble bare et par km. på motorveien, så var den stengt av en eller annen grunn.

Så det ble milevis med omveier over fjell og knauser og gjennom landsbyer som de fleste kroater sannsynligvis ikke vet eksisterer. Avsidesliggende med andre ord.

Men vi kom nå inn på motorveien igjen, og fikk kjørt den et par km. til før vi skulle ta av mot Podgora.

Her i Krotia betaler du bompenger først når du kjører av motorveien, og du betaler etter hvor langt du har kjørt. Det kostet oss 5 kroner!

Om vi hadde kjørt Flåklypaveier tidligere, og vært gjennom avsidesliggende områder som sannsynligvis ikke finnes på kartet, så gikk veien vi nå tok så inn i hampen utenfor allfarvei at det var et under at GPS'en overhode klarte å følge med. Programserien på TV hjemme om "Der ingen skulle tro..." er jo tatt opp i tettsteder i forhold! Og med bilister foran som prøvde å sette verdensrekord i alltid å ligge godt under fartsgrensen, og i tillegg satset på å komme i Guiness rekordbok med å bruke bremsene flest ganger på kortest mulig strekning, selv i oppoverbakker, så sier det seg selv at det gikk tregt.

Men siden vi var tre aktive sjåfører (eller to aktive og en som styrte), så kom vi oss over fjellet og hjem til Podgora. Bilen ble tilbakelevert uten innsigelser og det ble pizza, cola og Karlovacko på Split.

En flott tur med to flotte jenter var det.

Gode til å kjøre bil med henden i fanget var de ihvertfall!

Dag 10

Etter nok en sen frokost (ca. 10.00) dro Silje på stranden. Mette   og jeg gikk for å bestille leiebil til morgendagens Dubrovnik tur. Deretter gikk Mette på stranden, mens jeg leide sykkel.

Dagens sykkeltur gikk til Makarska, og tøff som jeg er så syklet jeg langs hovedveien.

De som sier at det er skummelt å sykle på Kodalveien vet ikke hva de snakker om.

Men jeg kom helskinnet fram og tok en sykkeltur på grusstiene rundt halvøya Sv. Petar, med fin utsikt over byen....

    

...og når du kommer rundt på andre siden kommer du til Makarska stranden.

På kjettingrekkverket ute på Sv.Petar henger det hundrevis av hengelåser som kjærestepar har skrevet navnene sine på, som symbol på evig troskap og evig din.

Men jeg hadde ikke noe hengelås, alene var jeg også, så jeg dro til Bistro Sunshine

(denne er det, Cato!).....

 

....hvor jeg spiste lunsj, en meget velsmakende omelett.

Etter lunsjen fik jeg muligheten til å plukke fram en cache ute på halvøya i Makarska, den tredje her nede så langt. Har tatt peiling på to til, en av de har jeg lett etter to ganger allerede uten hell, satser på å finne begge i morgen på vei til Dubrovnik, da har jeg letehjelp i Mette og Silje.

På vei tilbake tok jeg ikke sjansen på hovedveien en gang til, fikk SMS fra Mette, hun begynte å bli engstelig, hadde hørt sykebil og greier, så da ble det flotte grusveier i terrenget ned til Tucipi, hvor jeg forøvrig unnet meg en god is, en forfriskende og velsmakende Jagoda.

Men å sykle på strandpromenaden i Tucipi er heller ikke noen spøk, turister i trange badebukser og det som verre er vimser rundt tilsynelatende uten mål og mening.

En liten del av stranden i Tucipi sees her.

Og her kan man tydelig se hvor klart vann det er her....

....det er faktisk mye vann over de steinene der, og de som svømmer har bunnen et godt stykke under seg.

Vel tilbake traff jeg fruen utenfor den lokale isbaren, hun og Silje skulle kose seg med is, så da ble det jammen en til på meg også, denne gangen valgte jeg en Tiramisu. Silje var forøvrig ikke fornøyd med den hun fikk, is med skogsbær, (slik er det når man ikke gidder å gå selv), så da ble det faktisk to på meg! Vel fortjent etter 24 km i 35 graders streikende sol.

Mette og Silje hadde tidligere tatt svømmeturen til bøyene og tilbake, så jeg bare slappet av på madrassen ute i bølgene en liten time.

Mette gikk senere til Gloria for nok en massasje mens jeg tok en kald Karlovacko på Split.

Vi har alle våre behov....

Etter stelling og stæsjing og fåglarna vet hva de bruker så lang tid på badet til, så gikk Silje til Gloria for massasje (fått mye å gjøre hun Gloria) og etterpå skulle hun et annet sted for ansiktsmassasje, så da ble Mette og jeg de eneste middagsgjestene i dag, de andre i familiefølget hadde nemlig bestilt bord på en gourmet restaurant i Tucipi for kvelden.

Mette og jeg gikk bare til restauranten under oss, Borak, og bestilte middag der idet solen gikk ned bak Brac.

Det ble kaffe og is også, og så kom Silje tilbake fra sine behandlinger.

Da skulle hun ha middag, den ble inntatt på Split med Mette og meg som bisittere.

Vi ble enig om å ta tidlig kveld, skal tidlig avgårde til Dubrovnik i morgen, så Silje gikk tilbake til rommet mens Mette og jeg gikk til hotellresepsjonen for å hente passene våre. Må nemlig passere grensen til Bosnia 2 ganger hver vei når vi skal til Dubrovnik. Først inn i Bosnia og så inn i Kroatia igjen før vi er framme.

Dag 9

Da er den første uken forbi.

I dag har det vært en skikkelig lat dag, sov dårlig i natt og sto opp sent.

Etter frokosten ble det dog en tur på havet med madrassen.

I dag var vannet faktisk litt kaldere enn tidligere, sikkert ikke mer enn 26-27 grader. Enkelte medlemmer av familieselskapet karakteriserte det som kaldt, de har herved fått forbud om å uttale seg om noe de ikke har greie på..... 

Etter lunsj ble det behov for å slappe av på rommet for min del, hadde vondt i hodet og trengte en time på øyet, mens de andre koste seg på en nærliggende kaffebar med is og kaker.

Det er forøvrig St.Vincent Day idag. St.Vincent er Podgoras høye beskytter og det feires med selskapeligheter og båtkortesje med raketter og kveldskonsert oppe ved måkevingen.

Middagen ble nok en gang inntatt i solnedgangen på Roko.

   

Nydelig mat var det, som vanlig, og båtkortesjen kom glidende forbi. Det var ikke raketter i år, men alle hadde tent Bengalske lys.

Etter middagen ble det en drink hos Nena, servert av denne West Ham supporterne.

Hyggelig fyr er han ihvertfall.

Men stemningen var ikke helt på topp rundt bordet, enkelte hadde nok med sitt eget.....

Etter en stund dro Silje og jeg opp til måkevingen. Der skulle det nemlig være konsert med ingen ringere enn Danijela!

Skulle starte kl. 23.00, menn som med alle store artister så ble det endel ventetid, og konserten startet ikke før nærmere 24.00. Men det var vært ventetiden!

Flott dame og fin musikk.