Værste jeg har opplevd, trodde ikke det var mulig!
Ble allikevel et morgenbad før frokost, slappet litt av på rommet før vi skulle ta en buss til Makarska, det var bare Mette, Silje og meg som skulle dra. De andre i familien hadde også planlagt å ta turen, men de ombestemte seg og ville dra bort på kvelden isteden. Silje hadde massasjetime hos Gloria (nå igjen!) kl. 18.00, så vi måtte være tilbake på ettermiddagen.
Er kanskje på sin plass å nevne at Gloria er datteren til vår gode venn Anthony som eier restauranten Split, så hun er jo et medlem av vår kroatiske familie! I tillegg er det en god venn, kjekk jente, flink til å massere og tar nesten ikke betalt, så her er det bare å benytte muligheten.
Men før vi kom oss til bussen begynte solen atter å skinne, så det ble strandtur på Mette og Silje,
mens jeg dro til sjøs på min flytemadrass.
Makarska turen ble utsatt til i morgen ettermiddag.
Tok en lunsj på balkongen idag, før det ble nok en tur til sjøs.
Men madrassen min holder ikke på lufta lenger, så jeg kom meg til land før det ble helt Titanic utpå der.
Måtte rett på Split og ta en kald Karlovacko etterpå. Var nær på å bli skipbrudden i Adriaterhavet.
Når vi kom tilbake fra Dubrovnik i går fortalte Jure (du husker vår gode venn og servitør på Split?) at han hadde servert en nordmann, og vedkommende hadde SF trøye og sa han kjente meg godt.
Så vi har brukt mye av formiddagen i dag på å fundere på hvem det kunne være.
Har ennå ikke sett noe til vedkommende.
Middagen ble inntatt på More, velsmakende som alltid, biff til Silje, Stuffed Chicken til Mette og California steak til meg. Nam, nam!
Mens vi satt der og spiste kom firerbanden tilbake fra Makarska, så vi var alle samlet etterhvert på Banana Bar, hvor det ble et uspesifisert antall drinker mens vi hørte på vår gode venn Luka spille og synge.
Det var tsjekkiske sanger og Johnny Cash og Capton og Bob Marley og who the fusk is Alice og stor stemning og tilløp til allsang. Riktig så trivelig var det.
Lise og Asle gikk først derfra, slitne etter at Lise hadde dratt med Asle på en lengre enn langt spasertur Podgora rundt, før de kom til Banana Bar.
Så var det å få oppgjøret til å stemme for oss andre, Mette og Frank kalkulerte og dividerte og sto i med kalkulatorer og fingre og haugevis med lapper med drinker og priser på.
Men de kom i mål etterhvert og både vi og servitørene var fornøyd med utfallet, kanskje mest servitørene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar