torsdag 22. august 2013

Dag 13

Nok en dag med sen frokost, begynner å bli late virker det som.
Ikke oppe før kl. 09.00 i dag. Jeg ble beordret ut med håndklær til stranden og til bakeren for å kjøpe rundstykker. Gikk i bare badebuksa, for jeg hadde planlagt morgenbadet samtidig. Var ikke helt våken.
Da jeg kom til bakeren var det lang kø, og flere kom bak meg, i tillegg sto det lapp på døra at man ikke skulle gå inn med bar overkropp. Ble veldig usikker, og da ei dame foran i køen mista pungen sin og mynter i alle størrelser og fasonger trilla rundt over hele gulvet og hun krabbet mellom oss og plukket så godt hun kunne, ble jeg så stressa at jeg måtte bare gå.
At jeg følte trang til å oppsøke nærmeste toalett gjorde ikke saken bedre.

Så det ble tur til bakeren for Silje, hun klarte å løsrive seg fra mobilen et øyeblikk, mens jeg fikk unna både toalettbesøk og morgenbad.
Da ble jeg såpass våken at det var greit med frokost, Mette hadde sørget for både kaffe og kokte egg.

Mette og Silje gikk til stranden, mens jeg leide sykkel og tråkket avsted mot Tucipi og Makarska.
Ble en liten strekning på hovedveien i dag også, før jeg kom ned til strandpromenaden i Tucipi og deretter grusveiene mot Makarska.

Følte meg litt sprek idag så jeg tok turen opp veien fra Makarsa og oppover i åsen over Tucipi.
Det var bratt og varmt og nødvendig med en pause ved Metteplassen (der hvor Mette fant cachen forleden dag), og her er det en fin utsikt, Tucipii nærmest og Podgora i bukta bortest.

Sjekket forøvrig cachen mens jeg var der, ingen hadde vært der etter oss så vår norske souvernir lå der fremdeles.

Lengre opp i åsen tok jeg igjen et annet sykkelpar, hun fra Irland og han fra Australia.
De hadde tenkt seg opp i nasjonalparken, Park Prirode, og lurte på veien opp.
Jeg fortalte om min sykkeltur til toppen ifjor og anbefalte de å ta turen helt opp.
Pekte opp i den bratte fjellsiden og fortalte at oppi skråningen der går veien oppover til den kommer fram på knausen helt til venstre, de ble litt skeptiske...

Etter 5 km. i motbakke kom vi fram til der veien går nedover gjennom Stara Podgora og ned til Podgora, og våre veier skiltes. De fortsatte oppover mens jeg kunne sette fart og nyte den lange, men dog så svingete, nedoverbakken helt ned til strandpromenaden. For en følelse!

Det ble lunsj på Split for Mette og meg, Margeritha pizza og kald Karlovacko, Jure, som så at jeg hadde syklet, spanderte som vanlig en ekstra runde med øl på oss begge. Han vet at jeg er tørst etter å ha syklet de bratte bakkene i denne varmen. Silje kom etterhvert også og da spanderte han en Cola på henne også. Greit å spise ute når servitøren tar mesteparten av regninga...

Mette og Silje la seg til på stranda og ute på havet igjen, mens jeg tok en liten svømmetur og gikk så opp på rommet for å hvile slitne legger og lår. Vurderer sterkt en tur til Gloria nå.

Klokka 17.00 entret vi bussen til Makarska, Mette, Silje og jeg. En liten rustletur I gamlebyen før det ble middag på Bistro Sunshine. Wienerschnitsel på meg, lasagne på Mette og Silje.
Den som Cato skulle ha smakt på.....

Etterpå ble det rusling i markedet med alle de hundrevis av bodene, og det ble handlet både det ene og det andre. Obligatorisk var jo selvfølgelig T-skjorte til Lars, men det ble også T-skjorter til meg (Doors og Anfield), T-skjorter til Silje, tunikaer til Mette, nye bager og vesker til begge jentene, i tillegg til masse annet ræl. Det ble pruting og krangling til den store gullmedalje, og jeg måtte love innehaveren av en veskebutikk å ta med meg jentene og ikke komme tilbake! Men billig ble det!

Så var det taxi tilbake, en øl på Split og så kom hele familien opp på terassen hvor Asle og jeg koste oss med en gin eller tre, mens de fleste andre var fornøyd med det de hadde fått i seg tidligere.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar