Etter nok en sen frokost (ca. 10.00) dro Silje på stranden. Mette og jeg gikk for å bestille leiebil til morgendagens Dubrovnik tur. Deretter gikk Mette på stranden, mens jeg leide sykkel.
Dagens sykkeltur gikk til Makarska, og tøff som jeg er så syklet jeg langs hovedveien.
De som sier at det er skummelt å sykle på Kodalveien vet ikke hva de snakker om.
Men jeg kom helskinnet fram og tok en sykkeltur på grusstiene rundt halvøya Sv. Petar, med fin utsikt over byen....
...og når du kommer rundt på andre siden kommer du til Makarska stranden.
På kjettingrekkverket ute på Sv.Petar henger det hundrevis av hengelåser som kjærestepar har skrevet navnene sine på, som symbol på evig troskap og evig din.
Men jeg hadde ikke noe hengelås, alene var jeg også, så jeg dro til Bistro Sunshine
(denne er det, Cato!).....
....hvor jeg spiste lunsj, en meget velsmakende omelett.
Etter lunsjen fik jeg muligheten til å plukke fram en cache ute på halvøya i Makarska, den tredje her nede så langt. Har tatt peiling på to til, en av de har jeg lett etter to ganger allerede uten hell, satser på å finne begge i morgen på vei til Dubrovnik, da har jeg letehjelp i Mette og Silje.
På vei tilbake tok jeg ikke sjansen på hovedveien en gang til, fikk SMS fra Mette, hun begynte å bli engstelig, hadde hørt sykebil og greier, så da ble det flotte grusveier i terrenget ned til Tucipi, hvor jeg forøvrig unnet meg en god is, en forfriskende og velsmakende Jagoda.
Men å sykle på strandpromenaden i Tucipi er heller ikke noen spøk, turister i trange badebukser og det som verre er vimser rundt tilsynelatende uten mål og mening.
En liten del av stranden i Tucipi sees her.
Og her kan man tydelig se hvor klart vann det er her....
Vel tilbake traff jeg fruen utenfor den lokale isbaren, hun og Silje skulle kose seg med is, så da ble det jammen en til på meg også, denne gangen valgte jeg en Tiramisu. Silje var forøvrig ikke fornøyd med den hun fikk, is med skogsbær, (slik er det når man ikke gidder å gå selv), så da ble det faktisk to på meg! Vel fortjent etter 24 km i 35 graders streikende sol.
Mette og Silje hadde tidligere tatt svømmeturen til bøyene og tilbake, så jeg bare slappet av på madrassen ute i bølgene en liten time.
Mette gikk senere til Gloria for nok en massasje mens jeg tok en kald Karlovacko på Split.
Vi har alle våre behov....
Etter stelling og stæsjing og fåglarna vet hva de bruker så lang tid på badet til, så gikk Silje til Gloria for massasje (fått mye å gjøre hun Gloria) og etterpå skulle hun et annet sted for ansiktsmassasje, så da ble Mette og jeg de eneste middagsgjestene i dag, de andre i familiefølget hadde nemlig bestilt bord på en gourmet restaurant i Tucipi for kvelden.
Mette og jeg gikk bare til restauranten under oss, Borak, og bestilte middag der idet solen gikk ned bak Brac.
Det ble kaffe og is også, og så kom Silje tilbake fra sine behandlinger.
Da skulle hun ha middag, den ble inntatt på Split med Mette og meg som bisittere.
Vi ble enig om å ta tidlig kveld, skal tidlig avgårde til Dubrovnik i morgen, så Silje gikk tilbake til rommet mens Mette og jeg gikk til hotellresepsjonen for å hente passene våre. Må nemlig passere grensen til Bosnia 2 ganger hver vei når vi skal til Dubrovnik. Først inn i Bosnia og så inn i Kroatia igjen før vi er framme.
Kjempefin reiseskildring Arne..Lengter tilbake alt jeg .....Og det er fortsatt såvidt det går rundt uten deg her hjemme..
SvarSlett